Judo – «Myk Vei»

Judo er en kampsport som
ble grunnlagt i Japan i 1882
av Jigoro Kano.

Jigoro Kano
hadde
i mange år
trent jiu-jitsu,
men da han
tok avstand
fra de voldelige
elementene i jiu-jitsu,
hadde han lenge
hatt ideen om
et kampsystem
basert på at
«ettergivenhet beseirer styrke». 


I 1882 opprettet
Jigoro Kano
Kodokan skolen
og introduserte
Judo, et
kampsystem
hvor han hadde
tatt utgangspunkt
i jiu-jitsuens
store pensum.


Judo ble raskt
populært i Japan,
men det var
etter 2. verdenskrig,
at Judo virkelig
ble utbredt,
blandt annet ved sin
introduksjon i Europa.

Jigoro Kano arbeidet
utrettelig med å

utbre sitt budskap
inntil sin død i 1938.

Damene kom med i Seoul i 1988

Antonius Johannes
Geesink
(født i 6. april 1934
i Utrecht Holland)
ble den første europeer
som fikk gull i et OL.
Det skjedde i 1964
under OL (og VM)
i Tokyo, Japan.
Kampen varte i
9 minutter og 22 sekunder.
I tillegg ble han
verdensmester to ganger.
Han ble den første som
fikk tildelt 10. dan av IJF.
Det skjedde 7. oktober 1997.
Geesink foreslo fargede
judodrakter for mer
enn 30 år siden.
Noe som i dag er vanlig
praksis i internasjonale stevner.

Judo er verdens 7. største idrett
med over 16 millioner
utøvere
på verdensbasis.

Store
judonasjoner
som
Frankrike,

Japan,
Korea,
Kina,
Tyskland,

Storbritannia,
Sp
ania
og
Russland gjør
at judo har
stor
prestisje internasjonalt.

I Norge er ikke judo
foreløpig så godt kjent,
men ca. 3200 utøvere
driver med judo.

Ca. 80 klubber er
spredt i hele Norge.

Judo ble introdusert
i Norge på 50-tallet.

Men hva er det som har
gjort judo så populært?

Det er nok vanskelig å forklare,
men hvis man tar utgangspunkt
i Jigoro Kano’s filosofi om at judo
skulle være en moralsk og
samfunnsnyttig kampkunst,
og kikker på Judo,
har du en sportsgren som kan
utøves på alle nivåer,
i alle aldre,
på tvers av sosiale klasser.

Judo tilbyr blandt annet:

  • Mosjon.
    Du har her en sportsgren
    som gir alle muligheter for
    å trene alle musklene i kroppen.

  • Konkurranse på alle nivåer
    (barn, ungdom, voksne,
    veteraner og elite – kvinner og menn).

  • Judo har alle aspekter i kravene til:
    «En sund sjel i et sundt legeme»
    Styrke, smidighet, motorikk,
    balanse, og ikke minst den filosofiske del.

  • Stor respekt for individet.

Men hva går judo ut på ?

Judo går ut på å kaste,
holde, halslåse eller
armlåse sin motstander
til overgivelse.
Halslås og armlås er kun
tillatt i kamp for utøvere
over 16 år.
I motsetning til de fleste
andre kampsportsgrener
arbeider judoudøveren
meget tett på kroppen,
for å kunne utføre sine teknikker.

Judo er en fullkontakt kampsport.
Dette er mulig fordi alle de farlige
teknikkene er tatt bort, og det er
ikke tillatt å slå og sparke i judo.

Personer som beveger seg, er sårbare ovenfor utøvere som forstår, og kan utnytte andres bevegelse til egen fordel, og judoutøvere er spesialister på dette.

Judo et kampsystem som har gjennomgått en voldsom utvikling, for å tilpasse sporten til de krav som stilles til en moderne idrett.

Derfor har vi i dag en kampsport som både tar høyde for den enkeltes ønske om å kunne spesialisere sine teknikker, samt for de krav det er til en severdig, spennende og underholdende idrett.

Selv om Judo i dag er en utviklet konkurranseform, tar alle teknikker fortsatt utgangspunkt i de tidligere tiders «kamp for overlevelse», og judo er derfor et meget effektivt selvforsvarssystem.

Judo er en kampsport som passer godt for barn da alle de farlige elementene er tatt bort. Damer og jenter driver i dag judo på lik linje med menn og gutter, selv om det til å begynne med ikke var slik.

 

Judoens særpreg

Judo utøves på spesielle matter for å unngå skader.
Alle judoutøvere har en kraftig judodrakt, fordi judoteknikkene for det meste
er basert på grep i motstanderens drakt for å utføre teknikker.
Judodrakten er myk, og har ikke harde deler, også dette for å unngå skader.

Belter brukes for å holde drakten sammen, og har farge etter hvilke ferdighetsnivå
utøverne er på. I Norge, og de fleste andre nasjoner, er rekkefølgen på beltene slik:
Hvitt, gult, orange, grønt, blått, brunt og svart.

Beltet
Det svarte beltet er inndelt i 10 grader.
I Norge har vi to utøvere som innehar 6. grad som det høyeste.
De første seks beltefargene er elevgrader, og de svarte er mestergrader.
Utøvere under 14 år har hvite belter med en fargestripe
i den fargen som de har grad.
Utøvere over 14 år har helfargede belter.
Man må være over 16 år for å kunne ta et svart belte.

I judo er respekt, disiplin og samarbeid helt nødvendig for å kunne trene.
Dette innarbeides hos alle judoutøvere helt fra starten.