Vi er mange med barn som er med i en eller annen form for idrett.
Det er mange fordeler for barn å bedrive idrett, som bedre fysisk helse samt sosiale og emosjonelle ferdigheter. Men mange av barna slutter å bedrive idrett etter at de har fylt 13 år.
Innen så å si alt av idrett så er det et frafall av barn og ungdom.

Når det gjelder Judo så er det beste eksemplet på dette det store antallet personer som innehar et gult belte her i Kongsberg.
Det vil si, veldig mange har holdt på i 1-2 år med Judo, før de av en eller annen grunn har sluttet.

Mange barn vektlegger at de er med på en idrett som de er god i, at trenerne er flinke/snille, at de selv får trent godt for å bli bedre utøvere og ikke minst fordi det er gøy.

Hva gjør foreldre som kan ødelegge interessen for idretten?

En av de tingene som mange av barna føler at tar bort moroa fra idretten er faktisk uønsket foreldreadferd, som å legge for mye press på barnet, rope på trenere, dommere, barnet etc., og uønsket «treneradferd», altså at forelderen kommenterer hva barnet gjør feil og hvordan det skal gjøre det bedre. 

Som voksne kan vi bli offer for å presse barna våre til å være en bedre versjon av oss selv, så vi presser dem til aktiviteter de kanskje ikke brenner for.
For mye press fra voksne mot barnet er en viktig faktor i at barn slutter med idrett.
Det kan også være at vår kultur i en viss grad ikke støtter eldre barn som leker/trener kun for moro skyld. Presset for å oppdra vellykkede barn betyr at vi forventer at de skal være de beste.
Hvis de ikke er det, oppfordres de til å kutte tapene sine og fokusere på områder der de kan utmerke seg.

Dessverre fører denne holdningen til at mange barn går glipp av viktige livsferdigheter som kan utvikles fra å være med i et idrettslag, og disse kan være enda viktigere for jenter enn for gutter.

Idrett, og spesielt lagidrett, har en tendens til å gi kvinner og jenter ting som de ellers har vanskelig for å få, som motstandskraft, tæl, kunnskap om samarbeid og ledelse.

Forskjellen her på idrett som Judo og lagidrett som fotball og handball er at i Judo så møter jenter hverandre i konkurranser (kan også konkurrere mot gutter hvis man vil), men på trening så gjør man det meste av øvelser to og to, uavhengig av kjønn.
Judo krever også mye samarbeid. For eksempel må den som utøver en teknikk (Tori) ta kontrollen mens den som teknikken skal utøves på (uke) må være med på hva Tori gjør.

En annen grunn er tidsplanen for hver idrett som barnet er med på. Foreldre og trenere/instruktører pakker så mange aktiviteter inn i en uke som mulig. Noen har 2-3 treninger i uken med spill/kamper i tillegg. På toppen av dette så er de kanskje med på ennå en idrett som gjør at barnet trener hver dag.
For mye av noe kan være dårlig og føre til utbrenthet, så vær oppmerksom på barnets velvære.
Gi dem konsekvente pauser og la dem utforske andre lidenskaper utenfor idrett også.

Hvordan kan vi som foreldre forhindre at barn blir drevet bort fra idretten?

Et av de beste tipsene er å virkelig lytte til hva barnet vil og gi dem et valg. En må ikke få dem til å spille fotball eller handball fordi man selv spilte det, og en skal ikke leve stedfortredende gjennom sitt eget barn.
I tillegg anbefales det å holde ting positivt, gi oppmuntring og støtte, og spørre barna hva de lærer og hva som er givende med å spille, trene eller konkurrere i idretten som de bedriver.

Man skal være forsiktig med å presse barn til å spesialisere seg og oppnå høyest mulig nivå innen en idrett. Spesialisering kan være skadelig når det gjelder langsiktige skader. I stedet bør man heller finne idretter som gir et varierende grunnlag for barnet, og la barnet prøve nye ting for moro skyld.

Slik sett anbefales det å prøve ut en idrett som Judo, og BK-Judo har tre treninger som er gratis for at utøveren (barn/ungdom/voksen) kan finne ut om dette er noe for dem. 

Barn lærer og har det gøy når de er aktive, utfordret og gjør det med de som er nær dem. Å interessere seg skaper en forbindelse og viser din begeistring for deres nyoppdagede lidenskap.

Hos BK-Judo ser man ofte at barn gjerne vil ha foreldre til stede på treninger i begynnelsen.
Etterhvert føler de seg tryggere og antall foreldre som sitter på treingene minker.
Er ditt barn mer utrygg eller følsom så kan du godt være til stede på treningene.
Noen ganger er det kun en instruktør til stede på trningen, så hvis ditt barn løper ut av treningslokalet når instruktøren for eksempel hjelper noen med å forstå øvelsen de skal gjøre, så er det ikke garantert at instruktøren får med seg at barnet har løpt ut.

Selvmotivasjon er en ferdighet barna vil holde fast på i alle aspekter av livet.
Å lære dem fra en ung alder å sette seg mål vil lønne seg i mange år fremover, uansett idrett eller hva man bedriver.
Men målene i Judo trenger ikke å være så store, og spesielt ikke i starten.
Det kan være så enkelt som å lære seg en forover-rulle, å slå av ved fall, eller å lære seg tre forskjellige kaste teknikker, holde teknikker etc.
Så har du mer langsiktige mål som å gradere til neste beltefarge.  

Når barnet feiler så kan du godt minne om at selv profesjonelle idrettsutøvere hele tiden feiler og lærer på det for så å prøve å forbedre seg til neste gang.

En annen ting som ikke kan gjentas for ofte er å rose innsatsen til barnet og å være støttende.
Ikke alle barn er begavede idrettsutøvere, og det er helt greit. Så lenge de liker aktiviteten og gjør sitt beste, så er det alt både du som forelder og Judo instruktøren kan be om.
Anerkjenn deres innsats og prestasjoner, men unngå en økonomisk eller materiell motivasjon.

Hold det morsomt og underholdende. Gjør idretten morsomt ved å la barna være barn.
Husk hvordan et barns sinn fungerer.
La dem finne det morsomme i idretten og støt dem når de prøver ut nye aktiviteter og utforsker interessene sine.
Deres glede i å være med i idretten og den moroa de har når de er med bør være første prioritet.
I Judo sitter ingen på benken eller blir løpende uten å få en ball etc.
Der er barnet med hele tiden på treninger, og alle barn som er med på turneringer får gå ca like mange kamper opp til og med det året de fyller 12 år.
I Norge så går en nok også stort sett ca like mange kamper etter 12 år, i hvert fall hvis det ikke er mange utøvere med i din vektklasse. Det er kun hvis barnet er med på større turneringer, gjerne i utlandet, at det kan bli få kamper hvis en skulle tape.
En kan være uheldig å møte noen som er mye bedre da det er tilfeldige trekninger som gjøres for oppsettet av kamper.
Da, som ved alle barneturneringer, er det viktig å fokusere på at en er der for opplevelsen, kameratskapet og ikke minst læringen en får ved å være med på turneringer. 

Vær til stede. Den minste gesten kan ha størst innvirkning for barnet. Når de ser over til sidelinjen, vær der. Gjør det normalt å stille opp for venner og familie.
BK-Judo er som en stor familie, så barn står gjerne og heier på sine egne medlemmer, slik som også flere andre klubber gjør. Dette er noe som også er med å skaper minner for barnet som står ute på matta og skal kjempe mot noen på sin egen størrelse og sitt eget nivå.  

Vær obs på at barnet ikke bare hører deg men også ser på deg og hvordan du reagerer med kroppsspråket hvis du ikke er fornøyd. Øyerulling, sammensunke skuldre, meldinger som «det var dårlig» eller «det var ikke gøy», eller at du ikke viser interesse kan være ting som er vanskelige reaksjoner å kontrollere. Der må du selv jobbe med å ha en innstilling på at det er bra at barnet er med, uavhengig av resultater.

På bilturen hjem så behandler ofte foreldre turen som et lærevillig øyeblikk, men det er det ikke.
Rett etter en kamp er barna emosjonelle enn rasjonelle, så alle kommentarer du kommer med, selv positive, vil føles som «dommer».
Det beste å si (relatert til konkurransen) kan være noe som «Jeg likte virkelig å se deg konkurrere».

La barnet ditt bli skuffet over nederlag, men ikke gjør en stor sak ut av det.
Uansett hvor opprørt barnet ditt er, vil det passere.
Når barn beskriver den morsomste leken de noen gang har hatt, velger de ofte en som faktisk ikke gikk så bra. Det som gjorde det så fantastisk var samholdet og opplevelsen de hadde sammen med venner.

Hva får barnet ved å være med på Judoturneringer?

I Judo så skal man være høflig og vise god sportsånd.
Man hilser før man går mot hverandre i kamp, og man hilser etter at kampen er ferdig.
Judo passer veldig godt for barn da det er en myk sport uten slag og spark.
På lavt teknisk nivå (opp til gult belte) og ung alder, så ser det som oftest langt fra skummelt ut når barn skal gå kamper i turneringer.
I turneringer for nybegynnere så går gjerne tre ting igjen.

  • Ingen av utøverne vet helt hva de skal gjøre og tiden går ut (uavgjort).
  • Det ene barnet får det andre ned på bakken og holder det nede på ryggen med et holdegrep til dommeren sier kampen er over.
  • Det ene barnet får det andre på ryggen og vinner på Ippon (kampen er over).
    De raskeste kampene kan faktisk være over på noen få sekunder. 

Det å tilhøre en klubb og konkurrere mot andre er noe som mange barn synes at gjør idretten morsom å drive med, men i Judo så kan også de fra samme klubb møte hverandre, spesielt hvis klubben har mange i samme vektklasse, mens andre klubber har få.
I barneturneringer så prøver man å dele opp så man slipper å møte de fra egen klubb så lenge det er mulig, derfor hender det at en fra en tyngre vektklasse blir satt opp mot lettere utøvere men som innehar en høyere beltegrad (gjerne innehar bedre teknikk).
Det man ser da er at Judo handler om mye mer enn størrelse, for de med bedre teknikk håndterer ofte større motstandere godt.

Det er flinke trenere i BK-Judo og en skal ikke være redd for å gi tilbakemeldinger hvis en synes noe er bra eller dårlig. 
Selv om det er fristende så skal en ikke rope instrukser under kamp. Da undergraver en trenerens autoritet og en kan forstyrre barnet (som oftest hører ikke barnet hva som blir sagt da det uansett er opptatt og fokusert på motstanderen).
Husk at en ikke skal kritisere barnets prestasjoner, selv om du som forelder har de beste intensjoner med å gjøre det så spiller det gjerne på barnets største frykt. Nemlig å skuffe mamma og/eller pappa.
Å rope «stå på», «bra (navnet til barnet)» og andre oppmuntrende beskjeder er helt greit.

Prat med barnet om idretten de skal prøve seg i før de blir med

Om det er barn eller ungdom som skal prøve seg i Judo, så er det fint om en tar en prat med dem før en tar dem med til treningen.
Vår hjemmeside har massevis av informasjon og videoer som viser treninger og teknikker man trener på.
Som ny utøver så trenger man ikke å tenke på det å gå kamper.
Det første man må lære seg er å falle riktig, så lærer man å utøve teknikker to og to.
Å gå kamper anbefales ikke før man føler seg trygg på seg selv, og man får også trent på å gå kamper under treninger. Ta en prat med instruktøren før en melder på barnet (eller seg selv) til turneringer.
Man er heller ikke nødt til å gå kamper da det er helt opp til den enkelte utøveren å gjøre dette.
Som forelder bør man heller ikke presse barnet/ungdommen til å  gå kamper for tidlig.
De må selv føle seg klare for dette.
Å gå kamper på turneringer kan være ganske mye hardere enn å gå kamper på treninger, selv om man i Judo stort sett møter noen på sin egen størrelse (vekt) og/eller dyktighet (belte-grad).
For barn opp til og med 12 år så er alle vinnere i turneringer, og får utdelt medaljer. 

I tillegg må en også gjøre utøveren oppmerksom på hvilke fysiske aktivteter og uktenlige tidsforpliktelser som kreves hvis en skal holde på med idretten.
I Judo har vi ikke sesonger som i fotball og handball, da Judo foregår gjennom hele året.

Hos BK-Judo er det muligheter for å være med på samlinger og klubbmesterskap, og det arrangeres felles avslutninger til jul og sommerferie.
Er en med å hjelper til under arrangemanger som vi selv står for, så er det også gjerne en avslutning med mat og drikke.  

Hvorfor slutter barna med idrett?

Det er som tidligere nevnt veldig mange som slutter innen idrett etter å ha fylt 13 år, og de blir som regel aldri med igjen.
Her er de viktigste grunnene til at barn slutter med idrett:

  • Trenere og foreldre stiller urealistiske forventninger.
  • Barnet mener de ikke kan måle seg med andre utøvere.
  • Idretten blir for konkurransepreget.
  • Foreldre presser barnet til å spesialisere seg i bare en idrett.
  • Lagkamerater, konkurrenter eller trenere erter, mobber eller gjør barnet flau.
  • Barnet er frustrert over mangelen på spilletid.
  • Barnet har konkurrerende interesser og press på sin tid.

De fleste av disse grunnene koker ned til en ting – å bedrive idretten er bare ikke morsomt lenger.

Hvordan snakke med barnet om å slutte med idretten

Din første jobb er å prate med barnet for å høre hva som er grunnen til at barnet vil slutte.
Når/Hvis du får litt innsikt i barnets tanker og følelser, så er det neste å se på løsninger.
Er det en måte man kan endre opplevelsen på, slik at den blir bedre for barnet?

Hos BK-Judo så vil vi gjerne at du som forelder tar en prat med instruktøren, spesielt hvis det er trakassering/mobbing fra andre barn som er en faktor. Åpen kommunikasjon kan hjelpe for å løse problemet, og instruktøren kan gjøre en stor forskjell i å stoppe dette mønsteret.

Hvis problemet er ferdighetsrelatert så kan du som forelder og instruktøren jobbe med barnet for å hjelpe dem med å forbedre seg.
Det kan være så enkelt som å forklare barnet at ferdighetsnivået de innehar er akkurat der det skal være for deres alder eller erfaringsnivå.
En bør også minne barnet på om at en idrett som Judo ikke handler om å være best, det handler om å forbedre seg selv, utvikle nye ferdigheter, få venner, og viktigst av alt, ha det gøy! 

Bør du la barnet ditt slutte?

Å delta i idrett kan være en veldig positiv opplevelse for barn, selv om de går gjennom perioder med å ville slutte. Å ikke gi opp er en viktig leksjon for mange barn å lære.
Hos BK-Judo har man en null-toleranse for mobbing slik at alle barn skal føle seg trygge og inkluderende i klubben og på treninger.
Men, skulle barnet ditt uansett ville slutte så må en se på det som en positiv læring, både for en selv som forelder og for barnet. Fordelen med Judo i forhold til lag-idretter er at barnet ikke føler at det «ødelegger for laget» hvis det slutter, spesielt hvis laget har få medlemmer i utgangspunktet.

Gracie Jiu-Jitsu Academy – Why kids quit Jiu-Jitsu

I 2015 så la Audun Abrahamsen inn en youtubevideo fra Gracie Jiu-jitsu Academy på BK-Judo’s facebook side. Denne er nå lagt inn nedenfor, og det kan være verdt å se litt på den.
Dette er ikke en teknisk video, så det de prater om i forhold til Jiu-jitsu er like relevant for Judo som annen idrett, da dette går mer på hva man skal gjøre for å unngå at barn slutter med idretten de holder på med. Det omhandler også litt om hvordan de skal lære å stå opp for hverandre og hvordan de skal håndtere mobbing på skole etc.
Videoen er delt opp i tre deler, hvor første del er om de fra 4 til 7 år, neste fra 8 til 12 år, og siste fra de over 13 år og som holder på med mer avanserte teknikker.

Ting en kan trekke ut fra videoen, som en lett kan kjenne igjen som forelder og som delvis er nevnt i teksten på denne siden, er at en ikke skal korrigere på sitt eller andres barn under og etter trening så vel som under eller etter en turnering.

Dette er instruktørens jobb.

Som forelder trenger du kun å støtte opp og fortelle dem at de gjør det bra.
Ikke forvent for mye og la dem finne ut av grep og teknikker selv sammen med den de trener med, og la instruktøren ta seg av det tekniske. Dette er en del av treningen.

Hvis man som forelder kommenterer eller instruerer barn under og etter trening eller turnering så kan det føre til at de ikke føler at de er gode nok i foreldrenes øyne.
Dette er visstnok noe som kan føre til at barn da vil slutte med idretten.
Foreldrene kan ha en geniun interesse for idretten og de gjør gjerne hva man mener at vil hjelpe barnet til å bli bedre, så det er ikke vondt ment, men det kan altså slå negativt ut.

Man forlanger ikke mer enn at foreldre motiverer, bringer og henter (hvis det trengs).
Ikke sett skyhøye mål for barna, men la dem ha det gøy på trening og vil de konkurrere så kan de godt gjøre det, men man er ikke nødt til å konkurrere for å være med på Judo.

Hvorfor barn slutter med Jiu-Jitsu og hvordan man skal forhindre at det skjer fra Gracie Jiu-jitsu Academy.
Translate »