Judo er et Japansk ord som betyr «Myk Vei»

Judo er en japansk kampsport som tar sikte på å styrke utøverens kropp og sinn gjennom trening.
Den ble grunnlagt i 1882 av Kano Jigoro.

Under økten griper en utøver i motstanderen og gjør en innsats for å undertrykke han/henne ved å kaste eller holde personen.
De som trener judo kan ha forskjellige grunner til å være der. Noen gjør det for å trene kondisjon, bli sterkere eller for å gå ned i vekt samt lære tryggere måter falle ned på.

Selv om man kan ha ulike motivasjoner som utgangspunkt så er målet med Judo å utvikle seg til et bedre menneske. Man blir sterkere fysisk og mentalt og man blir mer villig til å bidra i samfunnet.

Vil du lese mer om Jiu-Jitsu (Jujutsu), Judo og brasiliansk Jiu-Jitsu så kan du se her.

Jigaro Kano

Kano Jigoro hadde i mange år trent jiu-jitsu for å styrke kroppen sin.
Kano studerte både Tenjin Shinyo-ryo og Kito-ryo stilene av klassisk Jujutsu. Etter hvert mestret han teknikkene, men han trente i tillegg andre kampsporter.
Kano brukte da av det han hadde lært fra kampsportene og utviklet sin egen stil ved å forlate Jujutsu sitt prinsipp om å «beseire styrke gjennom fleksibilitet» til å bruke et nytt prinsipp som var «maksimal effektiv bruk av fysisk og mental ernergi».
Resultatet ble da et nytt teoretisk og teknisk system som Kano følte var bedre tilpasset behovet for moderne mennesker.

Essensen av dette systemet uttrykte han i prinsippet «maksimal effektiv bruk av energi».
Det var et konsept som Kano betraktet både som en hjørnestein i kampsport og et prinsipp som er nyttig i mange aspekter av livet.

Kan følte at en praktisk anvendelse av dette prinsippet kunne bidra mye til menneskelig og sosial utvikling, inkludert «gjensidig velstand for seg selv og andre», som han identifiserte som det riktige målet med trening.
Det Kano hadde skapt, overøfte å kun bruke teknikk til å nå omfavne et sett med prinsipper for å perfeksjonere en selv. For å gjenspeile dette erstattet han jutsu (teknikk) i ordet «Ju-jutsu» med suffikset do (sti) for å skape et nytt navn for sin kunst, derav ble ordet til Judo.
Treningshallen kalte han «Ko-do-kan», som betyr «et sted å lære bort veien».

Kano har også blitt hyllet som «far til japansk kroppsøving.»
Som rektor ved «Tokyo Higher Normal School» etablerte han et fakultet for generell kroppsøving med sikte på å trene lærere som var i stand til å bringe kroppsøving av høy kvalitet til Japans ungdom.
Han var også med på å grunnlegge «Japan Amateur Sports Association», og i 1909 ble han det første asiatiske medlemmet av «Den internasjonale olympiske komité».
Kano reiste utenlands tretten ganger, foreleste og demonstrerte judo for å introdusere kunsten sin til mennesker over hele verden.

I dag inkluderer International Judo Federation representanter fra rundt 204 land og regioner (per 2020), med utøvere fra alle samfunnslag som tar på seg judouniformer og går på matten for å smi sinn, kropp og ånd.
Følgende er en del av innledningen i statuttene til International Judo Federation:
Judo ble opprettet i 1882 av Kano Jigoro Shihan.
Som en pedagogisk metode avledet fra kampsport, ble judo en offisiell olympisk sport i 1964 (etter å ha blitt navngitt som en demonstrasjonssport ved OL i Tokyo i 1940 som ble avlyst på grunn av internasjonal konflikt (2. verdenskrig startet 1. September 1939)).
Judo er en svært kodifisert sport der sinnet styrer kroppens uttrykk og er en sport som bidrar til å utdanne individer.
Utover konkurranser og kamp innebærer judo teknisk forskning, trening av katas, selvforsvarsarbeid, fysisk forberedelse og skjerping av ånd.
Som en disiplin avledet fra forfedrenes tradisjoner, ble judo designet av sin grunnlegger som en utpreget moderne og progressiv aktivitet.

Judo ble raskt populært i Japan, men det var etter 2. verdenskrig, at Judo virkelig ble utbredt, blandt annet ved sin introduksjon i Europa.

Kano Jigoro arbeidet utrettelig med å utbre sitt budskap inntil sin død i 1938.

Hvis du ser under teknikk-seksjonen, så vil du se at mange teknikker er hentet fra Kodokan skolen, samt noen linker går til samlinger som har funnet sted hos dem.

En kampsport som er for alle

Damene kom med i Seoul i 1988

Den første Europeer med Judo gull i OL

Antonius Johannes Geesink (født i 6. april 1934 i Utrecht Holland) ble den første europeer som fikk gull i et OL.
Det skjedde i 1964 under OL (og VM) i Tokyo, Japan.
Kampen varte i 9 minutter og 22 sekunder.
I tillegg ble han verdensmester to ganger.
Han ble den første som fikk tildelt 10. dan av IJF. Det skjedde 7. oktober 1997.
Geesink foreslo fargede judodrakter for mer
enn 30 år siden. Noe som i dag er vanlig
praksis i internasjonale stevner.

Verdens 7. største idrett

Judo er verdens 7. største idrett med over 16 millioner utøvere på verdensbasis.

Store judonasjoner som Frankrike, Japan, Korea, Kina, Tyskland, Storbritannia, Spania og Russland gjør at judo har stor prestisje internasjonalt.

I Norge er ikke judo foreløpig så godt kjent, men ca. 3200 utøvere driver med judo.
Ca. 80 klubber er spredt i hele Norge.

Judo til Norge

Judo ble introdusert i Norge på 50-tallet, men den første nordmann som antagelig fikk 1.dan i Judo var Norges «Charge d’affaires» Lauritz Grønvold i Tokyo fra 1923 til 1928.
Han fikk 1. dan honoræart av Matsui Juco Club i 1928 etter nesten daglig å ha trent Judo i en 4-5 år.

I 1954 kom Robert Marchant (1. dan) fra Frankrike på besøk til Oslo og foretok de første graderinger av nordmenn i Norge.

I 1956 ble Henrik Lundh den første som ble gradert til 1. dan i Norge, og etter han fugte Torkel Sauer og Per Ombudstvedt (alle fra NJJK).
Da er det kanskje ikke så overraskende at den første Judo-klubben i Norge var Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb (NJJK), og den ble stiftet 12. oktober 1960 på initiativ av nettopp Henrik Lundh.
Det var også NJJK som var ledende i jobben med å stifte Norges Judo Forbund (NJF).

Den andre klubben var Bergen Judo Klubb, som ble stiftet i 1962, og den tredje klubben var Kongsvinger Judo Klubb, som ble stiftet i 1963.

Har man lyst til å se litt mer på historien så kan man gå til judoinfo.no.

Der står det også at Kongsberg hadde en Judo-klubb i 1963, men jeg finner ingenting annet om den enn at den er nevnt her, så sannsynligvis skulle det stått Kongsvinger og ikke Kongsberg på denne siden, da Kongsvinger er nevnt i den første linken fra judoinfo.no.

I begynnelsen var det ingen kvinner med i norsk Judo fordi Henrik Lundh syntes at jenter var et forstyrrende elment under treningen, men i 1965 kom Veslemøy Solveig Margrethe Thommassen fra Kongsvinger JK som første kvinner til 5.kyu.

Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. Juni 1967, og feiret 50 års jubileum i 2017.
NJF’s første president var Torkel Sauer.

Den første Kongepokalen ble delt ut for herrer i 1971 til Tore Vogt.

I 1974 startet man opp BK-Judo i Kongsberg, og vi har 50 års jubileum nå i 2024.

Den første Kongepokalen for damer ble delt ut i 1979, og gikk til Inger Lise Solheim.
Hun fikk også sølv i VM i Paris i 1982.

Vil du lese mer, så er det bare å gå til judoinfo.no siden.

Hva tilbyr Judo?

Judo tilbyr blandt annet:

  • Mosjon.
    Du har her en sportsgren som gir alle muligheter for å trene alle musklene i kroppen.
  • Konkurranse på alle nivåer (barn, ungdom, voksne, veteraner og elite – kvinner og menn).
  • Judo har alle aspekter i kravene til:
    «En sund sjel i et sundt legeme»
    Styrke, smidighet, motorikk, balanse, og ikke minst den filosofiske del.
  • Stor respekt for individet.

Men hva er det som har gjort judo så populært?
Det er nok vanskelig å forklare, men hvis man tar utgangspunkt i Kano Jigoro’s filosofi om at judo skulle være en moralsk og samfunnsnyttig kampkunst, og kikker på Judo, har du en sportsgren som kan utøves på alle nivåer, i alle aldre, på tvers av sosiale klasser.

Hva går Judo ut på?

Judo går ut på å kaste, holde, halslåse eller
armlåse sin motstander til overgivelse.
Halslås og armlås er kun tillatt i kamp for utøvere over 16 år.
I motsetning til de fleste andre kampsportsgrener arbeider judoudøveren meget tett på kroppen, for å kunne utføre sine teknikker.

Judo er en fullkontakt kampsport.
Dette er mulig fordi alle de farlige teknikkene er tatt bort, og det er ikke tillatt å slå og sparke i judo.

Personer som beveger seg, er sårbare ovenfor utøvere som forstår, og kan utnytte andres bevegelse til egen fordel, og judoutøvere er spesialister på dette.

Judo et kampsystem som har gjennomgått en voldsom utvikling, for å tilpasse sporten til de krav som stilles til en moderne idrett.

Derfor har vi i dag en kampsport som både tar høyde for den enkeltes ønske om å kunne spesialisere sine teknikker, samt for de krav det er til en severdig, spennende og underholdende idrett.

Selv om Judo i dag er en utviklet konkurranseform, tar alle teknikker fortsatt utgangspunkt i de tidligere tiders «kamp for overlevelse», og judo er derfor et meget effektivt selvforsvarssystem.

Judo er en kampsport som passer godt for barn da alle de farlige elementene er tatt bort. Damer og jenter driver i dag judo på lik linje med menn og gutter, selv om det til å begynne med ikke var slik.

Judoens særpreg

Judo utøves på spesielle matter for å unngå skader.
Alle judoutøvere har en kraftig judodrakt, fordi judoteknikkene for det meste er basert på grep i motstanderens drakt for å utføre teknikker.
Judodrakten er myk, og har ikke harde deler, også dette for å unngå skader.

Belter brukes for å holde drakten sammen, og har farge etter hvilke ferdighetsnivå utøverne er på.
I Norge, og de fleste andre nasjoner, er rekkefølgen på beltene slik:
Hvitt, gult, orange, grønt, blått, brunt og svart.

Judo beltet

Det svarte beltet er inndelt i 10 grader.
I Norge har vi to utøvere som innehar 6. grad som det høyeste.
De første seks beltefargene er elevgrader, og de svarte er mestergrader.
Utøvere under 14 år har hvite belter med en fargestripe
i den fargen som de har grad.
Utøvere over 14 år har helfargede belter.
Man må være over 16 år for å kunne ta et svart belte.

I judo er respekt, disiplin og samarbeid helt nødvendig for å kunne trene.
Dette innarbeides hos alle judoutøvere helt fra starten.

Kata teknikker (former)

(Bilder og forklaringer er hentet fra Kodokan Judo Institute)

Det er to hovedmåter å trene judo på: Kata og Randori.

Kata, som bokstavelig talt betyr «form», praktiseres etter et formelt system med forhåndsavtalt trening, mens Randori, som betyr «fri praksis», praktiseres fritt.

Gjennom Kata-praksis lærer praktikanter prinsippene for teknikker.

Har du lyst til å se flere teknikker så kan du gå til Kodokan sin hjemmeside.
Der er det linket opp mot en youtube video for mange av teknikkene og det står i tillegg en liten forklaring om hva den går ut på for hver av dem.

Disse kan du finne videoer for:

Te-waza (16 teknikker) – F.eks. Seoi-nage og Kata-guruma
Koshi-waza (10 teknikker) – F.eks. O-goshi og Tsuri-goshi
Ashi-waza (21 teknikker) – F.eks. De-ashi-harai og O-soto-gari
Ma-sutemi-waza (5 teknikker) – F.eks. Tomoe-nage og Sumi-gaeshi
Yoko-sutemi-waza (16 teknikker) – F.eks. Yoko-otoshi og Tani-otoshi
Osaekomi-waza (10 teknikker) – F.eks. Kesa-gatame og Kata-gatame
Shime-waza (12 teknikker) – F.eks. Nami-juji-jime og Hadaka-jime
Kansetsu-waza (10 teknikker) – F.eks. Ude-garami og Ude-hishigi-jiji-gatame

I Kodokan er følgende ni kataer hovedsakelig vedtatt;

1. Nage-no-Kata (Former for kasting)

Nage-wazas teknikker:

Te-waza: Seoi-nage, Kata-guruma, Uki-otoshi og Seoi-nage
Koshi-waza: Uki-goshi, Harai-goshi og Tsurikomi-goshi
Ashi-waza: Okuri-ashi-harai, Sasae-tsurikomi-ashi og Uchi-mata
Ma-sutemi-waza: Tomoe-nage, Ura-nage og Sumi-gaeshi
Yoko-sutemi-waza: Yoko-gake, Yoko-guruma og Uki-waza

2. Katame-no-Kata (Former for Grappling eller Holding)

Fem teknikker er valgt fra hver av tre Katame-wazas:

Osaekomi-waza: Kesa-gatame, Kata-gatame, Kami-shiho-gatame, Yoko-shiho-gatame og
Kuzure-kami-shiho-gatame
Shime-waza: Kata-juji-jime, Hadaka-jime, Okuri-eri-jime, Kataha-jime og Gyaku-juji-jime
Kansetsu-waza: Ude-garami, Ude-hishigi-juji-gatame, Ude-hishigi-ude-gatame,
Ude-hishigi-hiza-gatame og Ashi-garami

3. Kime-no-Kata (former for avgjørende teknikker)

Dette er for å lære teknikker for en mer seriøs kamp-sitasjon, hvor motstanderen er bevæpnet.
Til info: Dette er teknikker som ikke er vist på Kodokan sin youtube-side.

Den består av to teknikker, en i knestående stilling (Idori, 8 teknikker) og en i stående stilling (Tachiai, 12 teknikker).

Idori: Ryote-dori, Tsukkake, Suri-age, Yoko-uchi, Ushiro-dori, Tsukkomi, Kiri-komi og Yoko-tsuki
Tachiai: Ryote-dori, Sode-tori, Tsukkake, Tsuki-age, Suri-age, Yoko-uchi, Ke-age, Ushiro-dori, Tsukkomi, Kiri-komi, Nuki-gake og Kiri-oroshi

4. Ju-no-Kata (former for mildhet og fleksibilitet)

Dette er en uttrykksfull, gymnastisk sammensetning av metodene for angrep og forsvar i en rekke langsomme og moderate handlinger.
Til info: Dette er teknikker som ikke er vist på Kodokan sin youtube-side.

Den består av tre komponenter:
Dai-ikkyo (Set 1), Dai-nikyo (Set 2) og Dai-sankyo (Set 3), hver av dem har fem teknikker.

Dai-ikkyo: Tsuki-dashi, Kata-oshi, Ryote-dori, Kata-mawashi og Ago-oshi
Dai-nikyo: Kiri-oroshi, Ryokata-oshi, Naname-uchi, Katate-dori og Katate-age
Dai-sankyo: Obi-tori, Mune-oshi, Tsuki-age, Uchi-oroshi og Ryogan-tsuki

5. Kodokan Goshin-jutsu (former for Kodokan selvforsvar)

Dette består av en «ubevæpnet seksjon» og en «våpenseksjon». Den «ubevæpnede delen» består av tolv teknikker mens «Våpenseksjonen» består av ni teknikker.

Til info: Dette er teknikker som ikke er vist på Kodokan sin youtube-side.

Toshu-no-bu (Ubevæpnet seksjon):
1. Når holdt
Ryote-dori, Hidari-eri-dori, Migi-eri-dori, Kata-ude-dori, Ushiro-eri-dori, Ushiro-jime og Kakae-dori
2. Når angrepet fra avstand
Naname-uchi, Ago-tsuki, Ganmem-tsuki, Mae-geri, Yoko-geri og Buki-no-bu

(Våpen delen):
1. Mot Tanto eller Dolk
Tsukkake, Choku-tsuki og Naname-tsuki
2. Mot  kort eller lang Stav
Furi-age, Furi-oroshi og Morote-tsuki
3. Mot Pistol
Shomen-zuke, Koshi-gamae og Haimen-zuke

6. Itsutsu-no-Kata (former for «fem»)

Disse skjemaene uttrykker mekanismen for angrep og forsvar på en forhøyet måte.
Den består av fem sekvenser av bevegelser som kunstnerisk uttrykker naturens kraft.

7. Koshiki-no-Kata (former for klassikere)

Kano Shihan evaluerte sterkt formene til Kito-ryu Jujutsu da de representerer essensen av angrep og forsvar. Han beholdte skjemaene som Kodokan Koshiki-no-Kata inneholdte, men hadde noen små endringer.
Den består av 14 Omote (foran) teknikker og 7 Ura (bak) teknikker.

Til info: Dette er teknikker som ikke er vist på Kodokan sin youtube-side.

Omote: Tai, Yume-no-uchi, Ryoku-hi, Mizu-guruma, Mizu-nagare, Hiki-otoshi, Ko-daore, Uchi-kudaki, Tani-otoshi, Kuruma-daore, Shikoro-dori, Shikoro-gaeshi, Yu-dachi og Taki-otoshi
Ura: Mi-kudaki, Kuruma-gaeshi, Mizu-iri, Ryu-setsu, Saka-otoshi, Yuki-ore og Iwa-nami

8. Seiryoku-Zenyo-Kokumin-Taiiku
(Former for maksimal effektivitet og Nasjonal kroppsøving)

Den inneholder både aspekter av kroppsøving og kampsport og har kata for angrep og forsvar.
Den består av 8 bevegelser av Tandoku-renshu (Solo praksis) og 9 bevegelser av Sotai-renshu (Duo praksis).

Til info: Dette er teknikker som ikke er vist på Kodokan sin youtube-side.

Seiryoku-Zenyo-Kokumin-Taiiku (Maximum Efficiency National Physical Education) ble utviklet i 1924 som en metode for nasjonal kroppsøving basert på teknikker for angrep og forsvar.
Den er ment for å hjelpe utøvere til å lære å trene kroppen og sinnet riktig, samtidig som de trener angrep og forsvar med fokus på Atemi waza, inkludert streik, støt og spark.
To typer bevegelser introduseres i metoden:
Tandoku (Solo) bevegelse og Sotai (Duo) bevegelse.
Sotai-bevegelsen er delt inn i Kime-shiki (stridslysten stil) og Ju-shiki (langsom og moderat stil).

1. Tandoku-renshu (Solo praksis)
Første gruppe: Goho-ate, O-goho-ate, Goho-geri
Andre gruppe: Kagami-migaki, Sayu-uchi, Zengo-tsuki, Ryote-ue-tsuki, O-ryote-ue-tsuki, Sayu-kogo-shita-tsuki, Ryote-shita-tsuki, Naname-ue-uchi, Naname-shita-uchi, O-naname-ue-uchi, Ushiro-sumi-tsuki, Ushiro-uchi og Ushiro-tsuki

2. Sotai-renshu (Duo praksis)
Kime-shiki: Ryote-dori, Huri-hanashi, Gyakute-dori, Tsuki-kake, Kiri-kake (Tachiai), Tsuki-alder, Yoko-uchi, Ushiro-dori, Naname-tsuki og Kiri-oroshi

Ju-shiki:
1kyo: Tsuki-dashi, Kata-oshi, Kata-mawashi, Kiri-oroshi og Katate-dori
2kyo: Katate-alder, Obi-tori, Mune-oshi, Tsuki-alder og Ryogan-tsuki

9. Kodomo-no-Kata

»Kodokan KATA lærebok

Hvis du vil øve Kata på Kodokan, vennligst se følgende fra Kodokan Judo Institute:
-Generell veiledning (se «Kata klasse»)
Kata Practice Guide (hvordan du deltar i klassen)

En film fra Kodokan om Jigoro Kano (Kano Shihan), opprinnelsen til judo og om Kodokan.
Det forklares også litt om navn/ord som brukes innen Judo.
Filmen er på Japansk med Engelsk tekst.

Denne filmen er også fra Kodokan og forteller om Nage-no-Kata, også kjent som Randori-no-Kata, som ble laget for å hjelpe Judo-studenter til å forstå prinsippene og mestre grunnteknikkene til Nagewaza som er brukt i Randori.
Den er laget av opp til tre representative teknikker valgt fra Te-waza, Koshi-waza, Ashi-waza, Ma-sutemi-waza og/eller Yokosutemi-waza for å trene for både venstre og høyre side i hver teknikk.
Å kunne disse grunnteknikkene er viktig for å trene på Kuzushi, Tsukuri, Kake og for hvordan man mottar teknikken innenfor hver teknikk.

En video fra «GrapplingEric» om hvorfor han anser Judo som det beste for selvforsvar ute på gata.

Kyuzo Mifune – The essence of Judo, film fra 1955 og er på Engelsk. Kyuzo Mifune inneha 10.Dan og var elev av Kano Jigoro.

Translate »