Hvem er Judo for, og hva lærer du?

Skrevet av en forelder som ikke er Judoutøver selv.

Nybegynnere Barn

Judo er for alle.
Spesielt er nok nybegynnergruppen dette for barn.
Der er Judo en lekbetont idrett med fokus på å lære seg det grunnleggende.
Du skal lære å bruke kroppen din og samhandle med andre, liten som stor.
Du skal ta hensyn til de som er mindre enn deg og hjelpe de som kan mindre enn deg.
Barn får brukt kroppen sin, liten som stor, høy som lav.

Oppvarmingen er ofte en blanding av trening med turnbaserte øvelser som rulling, slå hjul og trening på å falle.
Det er lagt inn leker som har elementer fra det man gjør i friminuttene på skolen, men da for eksemepel med en Judoutøvelse som må utføres for å få barnet fri.

Treningene varierer en god del over den timen som er satt av.

Judo er også en type trening som bygger mye kjernestyrke i kroppen.
Dette er fordi man trener mye to og to, og da er kroppen til den du trener med noe du løfter, drar, snur og holder nede eller har over deg, alt etter øvelsen man gjør.
Man trener altså delvis med stor tyngde, og det uten at man tenker så mye på det.

I tillegg får barn trent på å være rolig å følge med på instrukser for så å prøve på dette selv og får da tilbakemelding fra treneren på om de gjør det riktig. Gjør de det feil, eller ikke husker hva de skulle gjøre, så viser treneren dette til hvert par.
Man har også med flinke barn som er hjelpetrenere og som har holdt på i en del år selv.
Derfor kan man si at Judo er for alle, i hvert fall på nybegynnernivå.

Hvorfor Judo?

Å være med i en idrett hjelper barn med å vokse opp sunnere og sterkere, både fysisk og mentalt.
All idrett passer ikke til alle og derfor anbefales det å prøve litt forskjellig gjennom oppveksten, men med et samfunn som blir mer og mer basert på spill og underholdning fra stol eller sofa, så anbefales det å få barnet ut på noe.

Mange barn er med på ballsport, aerobic, dans, svømming, ski og alpint etc.
Ofte henger det sammen med hva venner gjør eller hva foreldre liker.
Noen er med i helårsidretter og andre i sesongidretter.

For de som skulle lure så er Judo altså en helårsidrett hvor en gjerne begynner rundt skolestart og holder på til barna går ut i sommerferie.
På barnenivå er dette en rimelig idrett som krever lite utstyr.
Du trenger en Judogi, altså, en Judo drakt og en drikkeflaske.
Drakten er sterk for å tåle å bli dradd og rivd i, og overdelen varer helt til barnet har vokst ut av den.
Buksene kan bli ødelagt på knærne, men som oftest så klarer barn seg med de til de må ha en større drakt.
I tillegg har man muligheter for å søke om økonomisk støtte hvis man trenger det ved å kontakte lederen i klubben. Det finnes støtteordninger for dette.
Du vil ikke være den første og helt sikkert ikke den siste slik det økonomiske i landet har endret seg over de senere år.
Så ikke vær redd for å ta kontakt hvis du har behov for hjelp.
Alle barn har rett til å være med, uavhengig av den økonomiske situasjonen til sine foreldre.

Det første året med Judo er ett år med en del repitisjon, som gjerne skjer under oppvarming.
Man skal lære å falle, og da falle riktig.
Man skal lære hva teknikkene heter og hva noen Japanske ord betyr, men dette repiteres fra trening til trening.
Det er nok mange oppvarmingsøvelser som man kjenner igjen fra f.eks. turn med forlengs rulle, baklengs rulle, slå hjul etc.
Øvelsene hjelper barnet i å få bedre kontroll over kroppen sin samtidig som det blir sterkere og smidigere.
Treneren forventer ikke at de skal få til alle øvelsene, men at de skal prøve hver gang og dermed bli bedre over tid. Prøver man ikke så er man ikke bedre neste gang.

Når man tenker på kampidrett så er det nok mange som tenker at her er det en og en hver for seg.
Slik er ikke Judo.
Her er alt av tekniske treninger i par, og mange oppvarmingsøvelser er gjerne også  slik.
Er det en til overs så setter man enten opp en gruppe på 3 som bytter på å trene teknikker, eller treneren eller en hjelpetrener vil steppe inn slik at alle er 2 og 2.
I tillegg bytter man mye på hvem som trener sammen.
Er det barn som ikke vil trene sammen med noen så er det noe treneren tar tak i.
Det man passer på er at alle har noen å trene med.
Dette har å gjøre med hvordan man trener, men samtidig så gjør dette at ingen skal føle seg utenfor.
Hvis noen ikke vil være med og setter seg på en stol så kan det bli vanskeligere å få dem med, for ingen skal heller tvinges utpå matta hvis man ikke vil. 

Når du begynner med Judo som barn så er det ikke fokus på kamp, men på lek, bevegelser og teknikker.

Man trener hele tiden på hvordan man skal falle og hvordan man skal samarbeide to og to for å utføre teknikker.

I motsetning til kampsporter med slag og spark så handler veldig mye av den tekniske treningen i Judo om det å trene sammen.
Den ene skal utføre en teknikk (Tori) og den andre skal være med på/motta teknikken (Uke) og den skal bevege seg og falle riktig.
Derfor er også fallteknikk noe av det første man begynner å trene på.

Stritter Uke i mot og Tori må ta i alt han klarer og Uke til slutt letter så kan hastigheten bli langt høyere, på kastet.
Har du dratt i en strikk mot handen din så vet du at jo lengre ut du drar den strikken jo vondere blir det når du slipper. Samme er det med ett Judo-kast.
Hvis Tori tar i alt han klarer og Uke stritter imot og plutselig letter så ligger det så mye kraft bak kastet at hastigheten blir mye høyere og fallet blir dertil mye hardere enn om Uke lar seg kaste og er med på utførelsen av teknikken fra begynnelsen av.
Ellers kan det være at Tori ikke klarer å trene på kastet fordi Uke nekter å la seg bli kastet.
Så utøverne skal bli flinke til både å bruke teknikken på den andre og å la teknikken bli brukt mot seg selv.

Stående kamptrening er det lite av for barn som er nybegynnere.
Man begynner med å lære seg fallteknikker, noe man gjentar over tid for å få det skikkelig inn.
Noe man også trener på kan for mange se ut som lekeslossing eller bryting.
Dette kaller man NeWaza, eller bakkekamp.
En lærer teknikker for å holde den andre i ro på ryggen, eller å snu den andre rundt på ryggen for så å holde den nede.

Ser man på denne siden så får man et innblikk i hva man lærer seg til hver gradering.
Hver gradering tar gjerne 1-1.5 år, og de to første graderingene som er til gult og orange har ikke så strenge krav til utførelse og husk av navn, men jo mer de kan jo enklere blir det hvis de skal gradere til høyere grader senere.
Ser man på teknikkene man må lære for å gradere til ett grønt belte, så må en også være klar over at alle de lavere graderingene inngår i pensumet (gult og orange).

Hvor lenge holder man på med Judo?

Kongsberg har hatt en aktiv Judoklubb i mer enn 50 år.

Her har barn kommet innom fra mange forskjellige skoler og områder.
At klubben har holdt på lenge skjønner man når man stadig hører noen foreldre si at de selv har holdt på med Judo i klubben når de var små.
Noen har sikkert besteforeldre som sier det samme.

Men, det finnes nok et enormt antall personer med gult belte i Judo i Kongsberg og omegn.
Det vil si, mange, sannsynligvis de fleste, holder på i maks to år før de begynner med noe annet.
De som virkelig brenner for det fortsetter i år etter år og forhåpentligvis kan noen av dem bli morgendagens trenere og ledere i klubben.

Generelt så ser en nok det samme som i Judo som i mange andre idretter.
Det blir vanskeligere og vanskeligere å beholde barn så lenge at de kan bli ungdommer og voksne som kan bli nye trenere og som blir i klubben også etter ungdomstiden.

Mange forsvinner på grunn av skole, utdanning, jobb, andre interesser eller at de rett og slett går lei.
Jo tidligere man begynner i en idrett, jo lettere er det nok også for at man går lei, så fremst man ikke virkelig brenner for det.

De som er hovedtrenere i klubben i dag er stort sett folk som startet tidlig og som aldri sluttet.
Nå er det deres egne barn, eller, for noen er det også barnebarn, som har trent eller trener Judo.

Som kampsport er det mange som anbefaler Judo som den første idretten.
Mange kampsporter har aldersgrenser som er noen år høyere, alt fra 8 år til 15 år.
BK-Judo har 6 år som laveste alder for å komme inn som nybegynner per i dag.
Det vil si, på et nybegynnerparti kan du finne både førsteklassingen og fadderen fra 6 klasse, så aldersspennet er ganske stort, derfor er det også viktig at de lærer å ta hensyn til hverandre.
Man hører ofte treneren si at det minste barnet skal ta hensyn til det største barnet, noe som får mange barn til å tenke at dette må være feil.
Og det er nettopp det treneren vil frem til, for å få alle med på tanken om at de store barna skal ta hensyn til de små barna.
Dette store aldersspennet er også noe man ikke ser så mye av ellers i idretten, hvor en som er stor skal trene sammen med en liten i nærkontakt.
Hvis barnet ditt spiller fotball, handball eller andre ball-idretter, så vil det spille mot barn som kan være på samme alder eller som er ett år eldre eller yngre.

Hvorfor Judo og ikke andre kampsporter som ung?

Dette er nok mye fordi mange andre kampsporter inneholder høyere krav til utøveren.
F.eks. i Karate og Taekwondo har man Kata som er å utføre et fast mønster eller en serie med forhåndsdefinerte bevegelser mot en eller flere tenkte motstandere.
Det er også slik at barn blir stående på rekker og skal speile det treneren gjør.
Dette krever at de virkelig følger med og hvis du ikke er så flink så kan du nok føle at du skiller deg ut fra de andre.
En del kampsporter krever altså et høyere oppmerksomhetsspenn enn man trenger på en Judotrening og derfor passer det kanskje mindre for yngre barn.
På en Judo-trening så trener man også sammen to og to, og ikke som en del av en stor gruppe, noe som kanskje gir mindre press på den enkelte utøver.

Brasiliansk Jiu Jitsu er nok mer komplisert for ett barn å lære enn Judo og krever også at man lærer veldig mye teknisk. Igjen vil det si et høyere oppmerksomhetsspenn som tilsier at det passer bedre ved en høyere alder på barnet. I Kongsberg så ser en nettopp dette i forhold til hvor gammel de vil at utøveren skal være før de begynner med Brasiliansk Jiu Jitsu. Når det er sagt så er det en del Judo-utøvere som trener på Brasiliansk Jiu Jitsu for å forbedre seg i NeWaza (bakkekamp), da dette er hovedfokus der, mens hovedfokus i Judo er mer på stående teknikker.

En del barn går kanskje fra Judo og over til idretter etter 1-2 år, eller mer.
Da har man i hvert fall med seg fallteknikker som kan henge i lenge etter at man har sluttet.

Judo krever nok mer fysikk, eksplosivitet og timing (gjøre f.eks. ett kast til riktig tid hvor man løfter motstanderen opp fra gulvet) enn en del andre kampsporter.
Det nærmeste en kommer er kanskje bryting i forhold til Judo.

Brasliansk Jiu Jitsu kommer opprinnelig fra Judo og er en videreutvikling av Ne-waza (bakkekamp).
Det vil si, Ne-waza er selve kjernen i Brasiliansk Jiu-Jitsu.

Som nybegynner i Judo så er det fallteknikk og Ne-waza som man begynner med tidlig.
Man lærer holdegrep (Osaekomi-waza) i Judo, som en del av Ne-waza. 
Du lærer hvordan du skal snu en som ligger på magen over på ryggen for så å holde han nede, noe en gjør for å skåre poeng under kamp i Judo.

Men, under kamp i Judo så har du veldig begrenset tid til å jobbe på bakken, og ser ikke dommeren at du klarer å snu mostanderen på ryggen og holde han nede så vil han gi signal om at begge skal reise seg.

Slik er det ikke i Brasiliansk Jiu-Jitsu, der det meste skjer nettopp på bakken.
Derfor er det nok mange eldre som heller foretrekker å begynne med denne idretten fremfor Judo i voksen alder.

For eldre utøvere i Judo lærer man leddlåser (Kansetsu-wasa) og kveling (Shime-waza).

Dette har man ikke lov til å bruke i kamper før en er på U18 (dvs. 13-14 år begynner man tidligst med å lære dette i Judo).

I Brasiliansk Jiu Jitsu begynner man å lære dette allerede de første ukene etter at man har fått litt grunnleggende forståelse av kroppskontroll og posisjonspill på matten.

Når man kommer til dette som pensum i Judo så er det nok ikke mange igjen fra nybegynnerpartiet som er med i turneringer.
Da begynner en kanskje å synes at dette er skummelt eller ubehagelig.

Mange trener Judo uten å delta i turneringer, men for de som har lyst og vilje til å være med så har Judo veldig mange turneringer man kan være med i både innenlands og utenlands. 

Det er et uttrykk som sier “en Judoutøver med sort belte er bare en judoutøver som aldri har sluttet”.

Det sorte beltet viser at du har tilegnet deg mye kunnskap over tid gjennom langvarig dedikasjon og utholdenhet i treningen.
Det er en feiring av at man har viet seg til idretten over tid, snarere enn at man har nådd et sluttmål.

Alle med sort belte har begynt med et hvitt belte, slik som en får utdelt med sin første Judodrakt.
Slik er det for de fleste kampsporter.

Beltefargen trenger ikke å bety så mye i kamp.
Det skjer at utøvere med gult og orange belte står på toppen av pallen mens de på plassene under har for eksempel grønne og blå belter.

Beltefargen viser altså hvor lenge du har holdt på og hvor mye du kan.
Den forteller ikke hvor god du er til å gå kamper i en turnering, men når det er sagt så forventer de fleste at en med en høyere grad skal være bedre enn en med en lavere grad.

Fra trening til turnering

I mange idretter må barn ut i konkuranse med andre barn, spesielt i lagidrett så er det en forventning om at barnet stiller opp for at man skal ha ett eller flere lag å stille med.

I kampidrett som Judo, Karate, Taekwondo etc. så er det ikke noen forventing om at en stiller seg på matta eller i ringen for å gå kamper. I hvert fall ikke i de fleste klubber.

Barnet kan bare møte opp på trening og har ikke noe press på seg om å stille opp på turneringer.
Unntaket er nok hvis klubben selv arrangerer en turnering, for da vil de gjerne at deres egne barn skal være med å delta i den, men det er fortsatt ikke noe krav om det.

Når det er sagt, så er det ikke alle klubber som legger opp til at man reiser på turneringer da det krever en del reiseaktivitet på trenerne i klubben.

Der har BK-Judo vært utrolig flinke over mange år og hatt trenere som har stilt opp både på korte dagsturer for barn og ungdom og ukeslange treningsopphold for ungdom og eldre utøvere.

Ikke bare det, men BK-Judo har hatt den mestvinnende kvinnen i NM, Esther Myrebøe, med hele 16 NM-gull i klubben frem til hun skiftet til NJJK, og hadde også den mestvinnende herren, Geir-Aage Jacobsen i klubben med utrolige 24 NM-gull (kom fra Asker Judoklubb).
I perioden 1969-2009 så var BK-Judo den 5’te beste klubben i landet med 25 gull-medaljer fra NM.
Rune Enget som er leder i klubben har 5 NM-gull og er en dyktig trener for partiet med ungdommer og voksne.

Judo har også veldig mange turneringer på Østlandet for de i alderen 6 til 12 år, da populariteten har vært både god og til dels også økende.

Turneringene til Ippon Judo & BJJ drar mellom 200 og 250 utøvere i alderen 6 til 12 år fire ganger i året, i tillegg arrangerer de norges største Judo-stevne hvert år, Ippon Cup.
Det arrangeres også Østlandscup’er hos flere arrangører, som i Sande, Larvik, Asker og i Fredrikstad. BK-Judo har også sin egen 830-Cup som arrangeres årlig, og i 2025 så blir denne for alle utøverne, altså fra U9 til voksne. I tillegg har NJJK startet opp Chinchilla-cup i 2025 som også hadde over 200 påmeldte utøvere, da fra U9 til Veteran.

Har barnet ditt lyst til å konkurrere innen kampsport i en tidlig alder så kan en definitivt anbefale Judo.
Skulle det senere gå over til en annen kampsport så kan det ha med seg masse kamperfaring.

Arrangøren av et Judo-stevne krever som oftest gult belte som minimum, men klubben kan også gi dispans for de med hvitt belte hvis treneren mener de er klar for dette.
I barneturneringer betyr det ikke noe hvem som vinner eller taper da alle får medaljer når deres aldersklasse er ferdig.

I hvert fall er det poenget med å gjøre det slik.
I praksis så er nok veldig mange klar over hvor mange kamper de vant og tapte, og om hvem som vant gruppen de var i da hver kamp ender med seier, uavgjort eller tap, i hvert fall for barn.

Resultater fra kamper i turneringer blir også stående en stund, kanskje dager eller uker, før de forsvinner fra arrangemanget (Smoothcomp). Der ser man sin plassering i turneringen.
At denne inforamsjonen fjernes gjøres for å ikke vise hvem som vant eller tapte mot hverandre i ettertid for barneklasser.

Selv om det ikke skal bety noe, så er det alltid barn som kan bli lei seg fordi de ikke vinner.
Man kan også slå seg fordi man lander feil i ett kast eller fordi motstanderen gjør en feil.
Uhell skjer også når utøvere prøver det de kan for å få hverandre i matta, og det kan skje så vel på trening som på kamp i en turnering.
Derfor er det alltid fint å ha foreldre til stede sammen med barnet sitt på turneringer hvor treneren har ansvar for mange utøvere fordelt over flere matter.
På treningene er det enklere og det er som oftest flere foreldre til stede som kan hjelpe til.

Fokuset når man deltar på en turnering bør være på selve opplevelsen av å være med og at man får prøve ut det en har øvd på mot andre enn de man er sammen med på trening.
Dette sies også som regel av arrangøren under oppstilling før oppvarmingen starter.
Det er også gøy å møte og bli kjent med andre barn og ikke minst er det gøy å bli heiet på og selv heie på andre barn fra klubben som går kamper og også av familien sin.

Blir det vanskelig for barnet å være med?

Kampsport fungerer som en guide for å forme sinnet og karakteren.
Det gir barna verktøy og verdier som respekt, selvsikkerhet og selvkontroll.
For noen kommer dette raskt, for andre kan det nok ta lengre tid før dette kommer inn.

Dette gjør kampsort til den perfekte sporten for barn som er veldig impulsive eller har vanskelig for å konsentrere seg.
Det er også ideelt for de med lav selvfølelse eller sosiale problemer.

Men, mange barn trenger også støtte fra sine foreldre i begynnelsen.
Hvis barnet ditt søker deg når du er på trening, så bør man kanskje være der frem til en ser at det ikke trenger deg.

En ny idrett sammen med ukjente barn kan sikkert føre til at noen barn blir usikre.
Da kan de trenge en bekreftelse på at de blir sett av deg og at du er der hvis de trenger trøst eller bare har noen å gå til når de får det vanskelig eller har slått seg.
Ofte er det mange foreldre til stede i oppstarten av en nybegynnergruppe, men etter hvert så blir det færre og færre foreldre til stede fordi barnet blir vant til trenerne og de andre barna.

Sitter du og ser ned i telefonen og ikke viser interesse gjennom mye av treningen så kan det ha en negativ innvirkning på et barn som er usikker på seg selv og på de rundt seg.
Da kan du si til barnet at det skal komme bort til deg, stramme beltet til barnet og si noen positive ting. Det er ikke sikkert at det skal så mye til.

Vis gjerne at du er stolt og gi dem skryt under eller etter trening, etter kamper eller turneringer, selv om det ikke har gått så bra.
Ikke dra frem eller legg vekt på negative ting da dette kan forsterke negative tanker som barnet sitter igjen med. Fokusere på hva som er bra og positivt.

For et barn som sitter på vei hjem i bilen så trenger det ikke å bli fortalt om alt det burde ha gjort, eller bli sammenlignet med barn som gjør det bedre enn seg.

Tapte man alle kampene etter kort tid og er langt nede så gi skryt for at det turte å prøve, for mange ville ikke ha gått utpå matta slik ditt barn gjorde.
Så må man vurdere om det er bedre å la det trene og ikke ta det med på turneringer.

Får man det ikke til på trening så kan man forklare at det er jo derfor man er der, for å trene på ting man ikke kan så godt og at man blir bedre etter hvert som man trener på det.

Ett av mottoene i Judo som kommer fra grunnleggeren Jigoro Kano er:
” Det er ikke viktig å bli bedre enn andre, men å selv bli bedre enn i går”

Altså, ikke sammenlign deg med andre, men se heller på din egen fremgang.

For en del barn så er nok ikke dette så enkelt, og er noe som en må jobbe med i lengre tid.
Det viktigste kan være å møte opp og la barnet prøve å være med.

Hvorfor så kort trening for nybegynnere?

På treningene er det gjerne perioder med trening på teknikker avbrutt med litt lek eller andre øvelser.
Det er generelt slik at jo yngre barn er, jo kortere tid har man på å lære bort teknikker før fokuset gjerne forsvinner.
Dette er fordi yngre barn, gjerne fra 1 klasse til 5 klasse, har et kortere oppmerksomhetsspenn og vansker med å holde fokus over lengre tid enn barn/ungdom fra 6 klasse og oppover.
Det er mange ting som kan spille inn, som søvn, ernæring, stress, angst og miljøet det er i.

Gjennomsnittlig oppmerksomhetsspenn etter alder:
2-3 år: 4-8 minutter
4-5 år: 8-12 minutter
6-7 år: 12-18 minutter
8-9 år: 16-24 minutter
10-12 år: 20-30 minutter
13-15 år: 30-45 minutter

Som man ser, jo yngre barnet er, jo kortere tid har man til å lære bort.
Det vil si, mens de yngste kan følge med i 12-18 minutter, så kan de eldste i partiet følge med i 20-30 minutter, så det er et stort spenn både innenfor de forskjellige aldrene og mellom de forskjellige aldersgruppene.

En annen ting er nok også at det første året har mye reptitisjon og læring.
Det er veldig viktig å lære seg å falle riktig og at man tar hensyn til den du trener med.
Tidene er jo også et snitt, og for barn som har konsentrasjonsproblemer så kan det være vanskelig nok å sitte stille eller høre etter hva som blir sagt fra man begynner å si noe, men over tid så blir det som oftest bedre.

Siden aldersforskjellen kan være ganske stor, gjerne fra 6 til 12-13 år, så vil modningen variere til dels mye innenfor samme gruppen, om det så er nybegynnere eller videregående.

Har man ønske om å trene mer og hardere enn det man gjør i nybegynnergruppen så kan man alltids ta en prat med treneren for å høre om det er mulig å bytte gruppe.
Da vil man komme over til den videregående gruppen.
Men dette skjer nok ikke før man har lært seg fallteknikker godt, for det er nesten en forutsetning for å komme inn i den videregående gruppen.

Videregående gruppe, Barn

Barnet ditt er nå ferdig med nybegynner trening og får nå både nye trenere og andre barn å forholde seg til.
Man bør være obs på at overgangen til den videregående gruppen kan være krevende for noen barn.

Treningen går fra 1 time i uka til 2 ganger 1.5 time i uka, og treningene skifter dag fra Tirsdag til Mandag og Torsdag (i hvert fall per 2025).
Skulle man ha noe som kolliderer med den ene treningen så kan man velge å være med på en trening i uka, men prisen for å trene endrer seg ikke.

Det er også andre faktorer som spiller inn som kan gjøre det vanskelig for en del barn å gå fra en nybegynner gruppe til videregående gruppe.

I den videregående gruppen så er det utøvere som kan ha et stort konkurranseinstinkt og som konkurrerer ofte i turneringer.
I tillegg har de gjerne trent i mange år allerede.

De som går på nybegynnertrening får ikke tilbud om å være med på turneringer før treneren mener de er klare, og som oftest skjer nok ikke dette før de har kommet over til den videregående gruppen.

Mindre barn blir fortsatt tatt hensyn til da dette er godt trent inn fra nybegynnerpartiet og blir gjentatt ofte på det videregående partiet av trenerne.

Barn som er på samme størrelse tenker ikke nødvendigvis så mye på at den andre kan være forsiktig av seg, at en er redd for å falle hardt i bakken eller at de har langt mindre erfaring etc.
I hvert fall ikke før de har trent en del sammen.

Når ett barn er forsiktig og kanskje skeptisk på å kjempe stående med et annet barn så kan dette gjøre at de i stedet for å bli med på et kast og lande riktig så holder de igjen og låser muskler i kroppen og stritter masse imot, noe som kan føre til at de lander feil og/eller mye hardere på matta.

Ikke alle barn er flinke på å dempe fallet til den som blir kastet og når du kommer fra nybegynnerpartiet så kan den du trener med vite teknikker som du ikke har lært og som derfor kommer overraskende på deg under kamptrening.

For det er litt forskjell på om det er trening på en teknikk hvor de samme kastene skal repeteres og om det er trening på å gå Randori underveis i treningen (Randori er fri sparring, altså tilnærmet kamp på turnering).

Selv om barna herdes for hver trening, så bør man være litt obs på at det kan være tøft for en som har kommet inn som ny i den videregående gruppen og som ikke har noen erfaring fra å gå stående treningskamper (Randori).

I den videregående gruppen har man en miks av Judo-utøvere.
Man har fra hvitt/gult belte og gjerne opp til grønt eller blått belte.
Det vil si, noen har holdt på i 4-6 år, og andre har kanskje holdt på i mindre enn ett år.

– Noen er der for å trene og ha det gøy fordi treningene inneholder mye lek.
– Noen liker å lære navn på teknikker og hvordan de skal utføres.
– Noen elsker å konkurrere

Og noen liker alt, men her er det ikke noe riktig og galt. 

Kurs – Dommer eller Trener

Det finnes kurs for å bli dommer eller trener:

For å gå på et dommerkurs må man være minimum 13 år det året kurset arrangeres.

For å gå på et trenerkurs for å bli hjelpetrener må man være minimum 12 år.
Dette er et godt kurs for deg som er eller ønsker å bli hjelpetrener, med fokus på pedagogikk og judoteknikker for barn.

For å gå trener 1 kurs må man være minimum 16 år det året kurset arrangeres, men det er mulig å søke om dispensasjon fra alderskravet.

Det anbefales at deltakere under 16 år venter med å delta til de er fylt 16 år, med mindre de er svært modne for alderen.
Dette er noe man kan høre med treneren eller lederen av klubben om.
Klubben er veldig glad for å ha utøvere som vil bli trenere og dommere da det er mye hjelp for hovedtrenerne og for klubben og har mye å si for en videre lang og god drift av klubben.

Blir man ikke voldelig av å bedrive kampsport?

Noen tenker nok på kampsport og forbinder det med voldelige barn, ungdom og voksne.

Generelt er kampsport integrerte idretter som forbedrer konsentrasjon og verdier, og sikter mot åndelig harmoni.
Altså, man må følge med på hva treneren sier og vise at man har forstått det.
Man må ta hensyn til de man trener med, spesielt de som er mindre og yngre enn seg selv.

Så kan man kanskje lure på hva åndelig harmoni er.
Vel, Judoens formål er å gjøre individet fullkomment og å bidra til samfunnet.
Ett eksempel på åndelig harmoni er at utøvere og trenere før og etter trening skal hilse på hverandre og man skal sitte rangert etter beltegrad på begge sider (trener siden og utøver siden).
Før og etter kamper skal utøverne hilse til hverandre og dommeren.
Etter kampen skal ikke utøverne vise sinne/emosjonell reaksjon, men det er nok lettere sagt enn gjort.
Det vil si, å bli sint ansees ikke som åndelig harmoni, hverken under og etter kamp eller i hverdagen.

Samme gjelder det å bli lei seg for å ha tapt, eller å være bekymret for å tape.
Man skal altså ikke la seg påvirke negativt.

Er det slik?
Vel, på barnenivå så ser en nok ofte en som er glad og en som er sint, skuffet eller lei seg.
Men jo eldre utøverne blir, jo sjeldnere ser man reaksjoner som “ikke er åndelig harmoni”.

Ser man på VM og OL, med erfarne utøvere i verdensklasse, så kan man tenke at noen ikke er bedre enn de på barnenivå.

Verdier

Dette er hentet fra Norges Judoforbund sin hjemmeside.

Norges Judoforbund er en del av norsk idrett.
Vi står for et felles verdisyn som handler om at organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd.

Aktivitetsverdiene skal være med på oppfylle visjonen Idrettsglede for alle:

  • Idrettsglede er de gode opplevelsene man får gjennom idrettsaktiviteten.
  • Fellesskap er å oppleve samhørighet og samhold med andre mennesker.
  • Helse er den positive virkning idrett har på til utøverens fysiske, psykiske og sosiale helse.
  • Ærlighet innebærer å følge vedtatte regler, opptre redelig og verdig i alle situasjoner.

Når idretten har sagt at de skal jobbe for Idrettsglede for alle betyr det blant annet at idretten skal:

Judoens Verdier

‘Judo’ er sammensatt av to ord; ‘Ju’ som betyr blidhet eller mildhet og ‘do’ som betyr vei eller retning.

Betydningen av ordet ‘judo’ må ses i sammenheng med hva judoens grunnlegger, Jigoro Kano, mente at judo skulle være:

«Judo er den mest effektive kombinasjonen av mental og fysisk utvikling. Basis i judo er trening på angrep og forsvar, som ikke bare styrker din fysikk, men også din moral. Man blir en person som bidrar positivt i samfunnet. Dette er essensen i judo.»

Med dette menes at judotreningen skal gi fysiske, mentale og sosiale utfordringer som utvikler det holistiske mennesket. Judo er på denne måten en utdanning av mennesket til å bli en bidragsyter i samfunnet.

Kodokan har utarbeidet noen sentrale verdier for hvordan vi skal oppføre oss i dojoen (treningslokalet), og ovenfor hverandre. Dette skal igjen reflekteres utenfor dojoen, hvor vi som judokas aktivt skal bidra ute i samfunnet.

Kodokans Verdier

  • Høflighet – Å være høflig ovenfor andre
  • Mot – Å gjøre det som er rettferdig
  • Vennskap – Den reneste av de menneskelige følelser
  • Oppriktighet – Å uttrykke seg uten å skjule følelser
  • Beskjedenhet – Ydmykhet for andres ferdighet og kunnskap
  • Ære – Å stå ved sitt ord
  • Respekt – Uten respekt kan man ikke stole på hverandre
  • Selvkontroll – Å ha kontroll over seg selv og sine største utfordringer

4 kjerneverdier definert a Norges Judoforbund

Respekt

Med respekt mener vi gjensidig respekt. Folk skal behandles på en god måte uavhengig av beltegrad eller rolle i klubben. Utøvere skal lytte til trener, og trener skal lytte til utøver. Sammen skal klubben sørge for at regler og kutymer i treningslokalet blir ivaretatt. Utøvere og trenere skal respektere dommeres avgjørelse, selv om man ikke er enig.

Ærlighet

Vi ønsker at folk som driver med judo opplever at de kan være seg selv når de deltar i aktiviteten. Derfor er det viktig at vi er ærlige med hverandre og sier ting som det er, slik at vi kan møte utfordringer tidlig og før det blir problemer eller konflikter. Utøvere og trenere skal opptre som forbilder for andre utøvere.

Mot

Vi skal tørre å utfordre oss selv og hverandre i søken etter å bli enda flinkere utøvere og trenere. Vi skal være åpne for nye måter å tenke og trene judo på, og vi skal tørre å gå for våre personlige mål.

Fellesskap

Alle skal kunne føle seg som en del av judofamilien uavhengig av forskjeller og ulikheter. Selv om judo er en individuell idrett, skal vi dyrke felleskapet gjennom felles treninger og møteplasser. Vi skal se til at alle blir inkludert i dette fellesskapet.

Som man kan se, så er Judo mye mer enn bare selvforsvar eller en kampsport.
Det handler om menneskelige verdier, respekt, ærlighet, mot, felleskap og idrettsglede.

Fordelene med myk kampsport for barn

Selv om det er kampsport, så vil nok mange foreldre bli overrasket over hvor mye lekbetont en trening er for barn, og da spesielt for de som er med i en oppstart etter sommerferien.

For barn som blir med etter nyttår vil det være mer øvelser som bakkekamp (Nevaza), hvor barna sitter på knærne og skal trene på å få den andre ned på ryggen og i et holdegrep.

En anbefaler at barn starter ved oppstart av nybegynnergruppen, som gjerne er noen uker etter skolestart, slik at alle er på samme nivå.
Det er lettere for treneren og man unngår at barn føler at de blir liggende langt etter de andre.
Man lærer mye på 4-5 måneder, og mange ting er terping som gjør dem bedre og bedre over tid.

Blant de mange fordelene med kampsport for barn er følgende:

De fysiske fordelene

  • Kampsport bidrar til å forbedre motoriske ferdigheter og øke utholdenhet, smidighet, styrke og fleksibilitet, takker være de involverte bevegelsene.
  • De korrigerer kroppsholdning og styrker muskler.
  • Gitt at barna må konsentrere seg om kroppen sin oftere, responderer de bedre på kravene og øker koordinasjonen og disiplinen sin.

Psykiske fordeler

  • Økt selvfølelse
  • Barn lærer sportsverdier i et miljø med positiv konkurranse.
  • Barn som trener kampsort lærer om viktige verdier og disiplin. Disse inkluderer blant annet respekt, hardt arbeid og ydmykhet.
  • Økt konsentrasjonsevne.
  • Disse disiplinene gir respekt for regler og autoritetspersoner.
  • Reduserte atferdsproblemer.

Andre fordeler

Kampsport for barn gir også mange fordeler som, i motsetning til andre idretter, til og med hjelper barn som har oppmerksomhets- eller læringsvasker. Dette takket være følgende faktorer:

  • Kampsport tillater barn å oppnå kortsiktige mål og på individuell basis.
    Med hvert nivå de når, mottar barna forskjellige fargede belter, som hjelper dem med å få selvsikkerhet og trygghet.
  • De forbedrer også hukommelsen gjennom repetisjon av rutiner.
    Disse rutinene lar barn komme videre gjennom nivåer og legge til flere bevegelser.
  • Utjevner stress og fremmer ro, respekt, god oppførsel, både i salen og utenfor salen.

Hva trenger man av utstyr og hvordan er beltesystemet?

For å utøve Judo trenger barn en uniform (Judogi), som er hvit for yngre barn.
Uniformen består av en jakke, bukse og et belte.
Drakten er laget av bomull for å tåle store påkjenninger ved kast og holdegrep, og er derfor betydelig tykkere enn f.eks. en karategi.

Beltesystemet og gradering

Beltefargen viser grad i rekkefølgen hvitt, gult, orange, grønt, blått eller brunt.
For barn til og med 12 år har beltene en hvit stripe rundt hele beltet (mon belte).
For barn fra 13 år og oppover er det helfargede belter (kyu belte).
Sort belte er igjen delt opp i grader (dan).

For barn under 12 år skal graderingen være et pedagogisk virkemiddel som motivasjon for videre trening, og måling av ferdigheter skal tones ned (ihht. bestemmelser i NIF barneidrettsreglement).

Det vil si at kravene på gradering for mon belter er lavere enn det er for ungdommer og voksne fra 13 år og som da graderer til kyu belte.

Graderingssystemet til Judo heter GO-KYO og man går igjennom et graderingspensum før hver enkelt GO-KYO grad.
GO-KYO inneholder nesten 100 forskjellige teknikker av alle slag.
Disse bsetår av fallteknikker, hovtekast, feiinger, håndkast, holdegrep, frigjøringer etc.
Teknikker som armbend og kvelninger er forbeholdt personer som skal opp til KYU grad (ungdommer og voksne over 12 år).

Fremgang i Judo belønnes altså md en ny beltegrad etter å ha bestått en gradering.
Etter hvert som man graderer seg til en høyere grad så blir også kravene høyere til hva man må kunne for å bestå graderingen.

Beltesystemet som brukes i Judo kommer fra grunnleggeren av Judo, Jigoro Kano.
De fleste andre kampsporter bruker et eget beltesystem, men disse er også basert på Jigoro Kano sitt beltesystem.

Kravene til de forskjellige graderingene kan endre seg over tid da de reguleres av det Europeiske Judo Forbundet.

Turneringer og kamper

Jeg vil først nevne at ingen er nødt til å være med på turneringer for å gå kamper.
Man kan fint trene Judo og aldri være med på en eneste turnering.
Treninger inneholder kampsituasjoner, både på bakken (ne waza) og stående (randori) så barn får uansett trent på dette sammen med de som man trener med til vanlig.

Ikke bare meld på barnet uten at det vet om det, for selv om en turnering er for å praktisere det man har trent og at man får medalje for å delta etc. for å delta i barneturneringer, så kan den første tureringen være en ganske skummel og tøff opplevelse for noen barn.
Er man usikker på om barnet skal delta på en turnering så kan man også prate med treneren.

En Judokonkurranse kan være en tøff opplevelse da man ikke har kontroll på hvem man møter.
Selv om det er vektklasser og aldersklasser for å jevne ut så mye som mulig, så kan man møte en som er mye mer erfaren og som vinner i løpet av sekunder.

For en som er med for første gang så kan dette være en opplevelse som er så negativ at en ikke vil holde på mer med idretten.
En kjenner ofte sitt eget barn best, og prat gjerne med barnet.
Er det veldig i tvil om det skal meldes på en turnering så er det bedre å vente litt enn å risikere å få en veldig negativ opplevelse.

Skulle du oppleve at barnet får en slik negativ opplevelse så kan det være viktig å trøste barnet og prate om opplevelsen etter kampen.
Gi det skryt for a ha vært modig og prøvd noe en selv kanskje aldri ville ha turt og fortelle barnet at det kan holde seg til treninger fremover.
Skryt og postive tilbakemeldinger bør en ha uavhengig av hvordan barnet gjør det.
Dette er ment som ett råd fra en forelder som ikke har vært en utøver av Judo selv men som da har ett barn som har vært veldig aktiv i å delta i konkurranser.

Oppdeling av grupper

Utøverne deles opp, først etter alder (U9, U11 etc.), og så etter vekt (5kg intervall for barn).
For ungdommer er det egne vektklasser som varierer mellom gutte og jenteklassene.

Arrangøren av turneringen prøver å få til at de med gult belte får flest mulig deltakere i samme grad, da dette er nybegynnere.
Men, hvis deltakelsen ikke er så stor innen sin vektklasse så kan man bli satt sammen med de med høyere beltegrad (Orange og oppover).

For de tyngste barna så kan dette vekt intervallet bli ganske stort, avhengig av deltakelse i turneringen.
Ett barn i U13 kan bli satt opp mot andre barn som er langt tyngre enn +5kg fordi arrangøren må få satt opp kamper også for de som veier mest.

Det er ikke slik at den med lavest beltegrad eller lavere vekt nødvendigvis taper kampen.
Dette er fordi Judo handler veldig mye om teknikk, bevegelse og balansebrudd, hvor den ekstra vekten kan brukes mot deg.
I tillegg har innstilling og konkurranseinstinkt også en del å si her, som i alt annet av fysiske konkurranser.

Kamp

I turneringen så vil yngre utøvere (til og med U15) skilles ved at den ene får ett hvitt kampbelte og den andre ett rødt kampbelte.
Den med hvitt belte har sitt navn først/øverst og den med rødt er sist/nederst for den aktuelle kampen.
Belter ligger som oftest på hver side av der utøverne går inn på matta.
Lengden på beltene varierer, så finn et som passer, og ligger det ikke noe ved den aktuelle matten så kan man ta med ett belte og bytte med ett som ligger ved de andre mattene.

Utøverne går inn på matten på hver sin side av dommeren og stopper når de kommer til midten og snur seg mot senter av matten.
Dommeren gir tegn til at de skal hilse og så går de inn mot midten og stopper og hilser en gang til.
Så starter dommeren kampen.
Vil du vite litt mer om systemet som brukes og hvordan dette foregår så kan du se her.

Kamper kan gå veldig raskt, og en må følge med på tavlene eller i Smoothcomp for å se når ditt barn skal utpå. En trener er til stede, men med 3-4 matter hvor kamper skjer samtidig, så er man også avhengig av at foreldre får barnet til matta 3-4 kamper før deres kamp skal gå.
En kamp kan vare i bare noen sekunder og start-tidene som ligger ute kan kortes ned mye i løpet av noen kamper hvis de går raskt.

Når kan man begynne?

Fra barna er tre år gamle, er det mange typer kampsport som de kan praktisere, men jo yngre de er jo kortere tid kan de konsentrere seg/følge med på hva de skal gjøre.
De kampsportene som krever større koordinering er bedre for barn over 6 år og ofte krever klubber at de er litt eldre, gjerne fra 8 år og oppover for Tae-Kwon-Do og Karate.

Judo har som mål å immobilisere en motstander (legge motstanderen i bakken) ved å bruke egen styrke, koordinering, balanse og dyktighet.
Barn kan trene judo fra de er 3 år, men per i dag så har BK-Judo en veiledende aldersgrense på 6 år.
Judoøvelser blir gjerne tillagt leker som barna kjenner til fra før, noe som er ganske så populært blant de yngre barna.
Det er stort fokus på at større barn skal ta hensyn til de som er mindre enn seg.

I tillegg så er nok Judo noe som anbefales mer for yngre barn enn idretter med spark og slag.
Judo krever ikke samme nøyaktighet og selvkontroll for yngre barn og derfor har nok også klubben en lavere start-alder enn hva Judo f.eks. Tae-Kwon-Do har hvor det er mye sparketeknikker.

Det mange ikke tenker over er nok at en Judo trening inneholder turnøvelser, styrketrening (løfte og dra på jevnstore barn), balanse trening i tillegg til teknikktrening.
Det handler også mye om samarbeid hvor den ene utfører en teknikk og den andre skal være med på denne teknikken og falle riktig.
Veldig mye av treningen går i par-øvelser og man bytter ofte treningspartner underveis i treningen. 

Hvorfor Judo?

Å drive med Judo fra en ung alder er ikke bare en kilde til moro og underholdning, det er også en måte for barn å opprettholde en sunn kropp.
Gjennom Judo styrker barn sine fysiske evner og blir mindre utsatt for sykdom.

Akkurat som med alle andre idretter, spiller utholdenhet og foreldrestøtte en viktig rolle når det gjelder Judo. Dette gjelder både trening så vel som konkurranser (for de som vil konkurrere).

Som en ser så har deltakelse i en kampsport, som f.eks. Judo, en rekke fordeler for barns mentale, fysiske og emosjonelle helse.
Dette er noe barna da kan ta med seg om de så skulle gå over til andre idretter etter hvert som de blir eldre.

Noen filmer som gir ett lite innblikk i Judo

Under Treningsvideoer fra Youtube så finnes det mange filmer som viser treninger, både for barn, ungdom og voksne. Her følger ett klipp fra NRK TV og to små klipp fra Norges Judoforbund.

Eg går på – 4. Judo (Sesong 4) – NRK TV

Judo er for ALLE!

Har du lyst til å prøve noe nytt?

Judo for Ungdom og Voksn

Som ungdom eller voksen så kan man ha veldig forskjellig inngangspunkt.
Noen vil bli utøvere i konkurransesituasjon, noen vil lære å forsvare seg uten selv å skade andre mens andre vil rett og slett komme seg i form.

Ungdom og voksenmiljøet i klubben er veldig bra, og vi er som en stor familie.
Vi tar i mot nybegynnere fortløpende, gjennom hele året.

Man forventer ikke at de som er nye skal klare alle øvelser, men det man gjør er å forvente at man prøver, og ved å prøve så vil man etter hvert få det til.

Du trenger ikke å være i god form, eller å ha drevet med kampsport før, for å begynne med Judo.
Treningene er gode og treningspartnere skal ta hensyn til deg, så du gjør ikke mer enn hva ditt eget formnivå og lyst tilsier.

I Judo er det 67 forskjellige kasteteknikker mens brytere har ca 7 forskjellige kasteteknikker. Det vil si at du har en del å lære, og det er mye mer enn bare kasteteknikker.

En eldre Judoutøver vil i tillegg lære seg holdteteknikk, armbendsteknikk og kvelingsteknikker (sette en person ut av spill).

Stranguleringsteknikk er en form for kvelning.
Det er en effektiv teknikk, men utøveren skal alltid sørge for å ivereta helsen til motstanderen, og dommerne skal gi beskjed når det er tydelig at teknikken gir effekt og at utøveren ikke har mulighet til å unngå den.

Hvis du ser på denne filmen fra Judo NM i 2024 så ser du mange teknikker som blir utført av godt trente utøvere i Norge: Judo NM 2024.

Det er ikke lov for en Judoutøver å utføre spark og slag, men for en utenforstående så kan det være vanskelig å skille mellom en feieteknikk og et spark.

I Brasiliansk Jie Jitsu er det mye fokus på Newaza og man har der mye mer teknikker som baserer seg på å kjempe og forsvare seg på bakken.

Dette har man ikke i Judo hvor man for eksempel i en Judo-turnering har kort tid på seg for å få inn en teknikk som gir poeng eller overgivelse.
Veldig ofte vil dommeren be utøverne om å reise seg og fortsette kampen stående.

For en som aldri har trent før vil det å begynne å trene Judo gi en stor helsegevinst.
Du tøyer muskler og leddbånd og øvelsene krever bevegelighet, du kan altså ikke stå i ro.
Judo er også en fullkontaktsidrett, og du må ta tak i motstanderen din.

Du trener styrke, teknikk og utholdenhet, og du blir dynamisk, fleksibel og sterk.
Balanse, ubalanse og balansebrudd er viktige elementer i Judo.

Det fine med Judo er også at du ikke trenger å slå noen for å få kontroll.
Mange personer innen psykiatrien, politiet, helsevesenet og sikkerhetstjenester trener Judo da de ønsker å ta kontroll over en situasjon uten å bruke slag eller spark.

Å trene Judo kan også være gunstig for andre idretter som man satser på.
Fotballspillere og handballspillere kan få bedre balanse og lære å unnvike eller lande på en bedre måte hvis man først blir truffet av en motstander.
Bowling og golfspillere har også forbedret spillet sitt ved å få bedre balanser gjennom Judo-trening.

Hvor god form må man være i og kan jeg bli skadet?

Tenker du at du ikke er i god nok form til å prøve dette, eller at du har blitt for gammel, så kan du se på disse tre Judo-utøverne med sort og rødt belte i Judo.

Eller Jack Hearn som var 94 år og fortsatt var trener i Judo i 2018.

Generelt så kan du som nevnt begynne uansett form og alder, men når det er sagt så er Judo en ganske tøff sport med tunge løft og du trener gjerne med noen på din egen størrelse.

I judo er det knærne og skuldrene som er mest utsatt for skader.
Har du et dårlig kne eller en dårlig skulder så kan nok Brasiliansk Jiu Jitsu være bedre, og er også mer populært blant middelaldrende nybegynnere.

De vanligste skadene i Judo

En må være klar over at i stort sett all idrett kan det oppstå skader.
Men disse er sjelden noe som oppstår hos barn.

Jo eldre man er og jo tøffere konkurranser man er med på, jo mer øker sjansen for at en skade kan oppstå.

Det er ved kast fra stående stilling at den mest vanlige situasjonen oppstår med skader hos judokas. Hos eliteutøvere skjer det hyppigst skader under konkurranser og på større treningssamlinger. Der er det mer hastighet og mer styrke i utøverne som drar, vrir og kaster hverandre. Der er det nok også mye mer vinnervilje og man vil ikke gi seg selv om en kjenner at det blir vondt.

Under trening eller kamp kan det oppstå situasjoner som kan føre til hjernerystelse eller andre potensielt mer alvorligere hodeskader.

Hvis man er nybegynner er det høyere risiko for å få en slik skade fordi man ikke kan god nok fallteknikk.
Nettopp derfor er det så mye fokus på å trene på fallteknikk, spesielt for barn, men også for ungdom og voksne.

Disse skadene er det lett å overse og skal alltid tas svært alvorlig.
Les mer om behandling av hjernerystelse her.

Hvis en først har fått en skade, så er risikoen høyere for at utøveren blir skadet igjen og får et avbrekk i treningen.
Det kan skje fordi man går for fort tilbake til treningen eller trapper opp treningen for fort etter sykdom eller skade.

Judoøre, også kalt blomkåløre, er ikke uvanlig.
Det oppstår på grunn av gjentatte gnisninger og støt mot øret.
Huden sitter rett på brusken og en blødning mellom hud og brusk absorberes dårlig. Blødning må derfor alltid evakueres eller tappes og ises ned.
Dette er nok mer vanlig jo høyere man kommer opp i alder og jo hardere konkurranser man deltar i.
For en som trener på Judo og ikke deltar ofte i konkurranser så er det nok lite sannsynlig at man får Judoøre.

Typiske skader, Judo vs Handball:

Judo – (Handball)

  • Fremre korsbåndskade
  • Sidebåndskade
  • Meniskskade – (også i Håndball, kneskade, sidebåndsligamenter, korsbånd)
  • Hjernerystelse – (også i Håndball)
  • Skade på AC-leddet
  • Seneproblemer i rotatorcuffen
  • Ryggsmerter – (også i Håndball, Rygg plager)
  • Nakkesmerter
  • Albuen ut av ledd
  • Brudd i overarm
  • Brudd i underarm
  • Ankelovertråkk – (også i Håndball)
  • Overarmsbrudd

I tillegg har Handball dette:

  • Muskelstrekk – lyske, lår
  • Lårhøne
  • Skulder ut av ledd
  • Kastskulder
  • Fingerskade

Her er det sammenlignet med Handball fordi det også er en ganske tøff ballsport.
Som en ser, så er det mange skader man kan få i begge idrettene.

Det en må være klar over er at disse skadene kommer for det meste i konkurranse, og jo høyere nivået og alderen er, jo høyere er også sjansen for alvorligere skader.

Per i dag så er det veldig få voksne som konkurrerer i klubben.
Blant ungdommer er nok deltagelsen høyere av de som er med og trener Judo.
Noen av dem konkurrerer på et høyt nivå i dag.
Disse utøverne er også langt mer utsatt for å få slike skader.

Skaden som en utøver fikk i Skottland står ikke på listen, men han brakk både skinnbenet og leggbenet i det ene benet.
Dette er nok sjeldent, men det viser at skader kan skje når man konkurrer på et høyt nivå i Judo.

Slik er det også i Handball.
Jo høyere nivå jo mer hastighet og mer kraft i dueller har man, akkurat som i Judo.

Kjente som har trent Judo og BJJ?

Skuespilleren Ed O’Neill (spilte Al Bundy) begynte med BJJ i en alder av 71 år (2017).
I en alder av 79 (2025) holder han fortsatt på med dette.
Ikke bare det, men han har vunnet gull i en turnering i år.

Det er også action skuespillere som man kanskje ikke forbinder med Judo som faktisk har holdt på, som Chuck Norris, som de aller fleste forbinder med Karate.
Han plukket opp Judo i Sør Korea når han var i US Air Force i 1958.
Han forlot Sør Korea med et brunt belte i Judo og har siden tatt sort belte i både Judo og i Brasiliansk Jiu Jitsu.

Bruce Lee trente også Judo, i tillegg til mange andre kampsporter, og la til teknikker fra Judo til i sitt Jeet Kune Do.
Han hadde en formening om at belter var meningsløse uten ekte kampferdigheter, så han graderte aldri selv om han trente Judo.
Teknikkene og prinsippene i Judo, spesielt kaste- og grappling-aspektene, ble integrert i hans filosofi om Jeet Kune Do, som la vekt på effektivitet og praktisk nytte.
I mange av hans filmer ser man at han bruker Judo teknikker.

Donnie Yen, som spilte IP Man, er også en som har sort belte i Judo, samt lilla belte i BJJ og sort belte i sjette dan i Tae Kwon Do.

Scott Adkins som spilte i blant annet Ip Man 4 og John Wick 4 begynte å trene Judo når han var 10 år gammel sammen med sin bror, før han gikk over til andre kampgrener som Taekwondo, Kick Boxing, Capoeira, Krav Maga, Jeet Kune Do og Wushu.
Så han er ett eksempel på det å begynne med Judo, for så å prøve andre kampsporter når man blir eldre.

Translate »